Himlene og Jorden

Grunnlaget for alle religioner er likt. Dette grunnlaget kalles prinsippet om Enhet. Profeter kom med gode nyheter om at det finnes bare en Gud og at alle kan erkjenne Ham. Hvis det bare finnes en virkelighet, en Gud, da må det også eksistere bare en religion. I så fall hva betyr ordet "religion", og hva er virkeligheten av "religion"?

Undervisninger og utsagnene til profeter som Moses, Jesus, og Mohammad (fred være med dem) stemmer overens. De veileder sjeler til erkjennelsen av Gud, og til den evige enheten med Gud. Hver profet symboliserer et bestemt nivå av denne erkjennelsen. Profetenes lære presenterer virkeligheten i en Religion gjennom prosesser for frigjøring av sjelen.

Karen Armstrong, har skrevet følgende i boken sin A History of God:

Da den kristne Waraqa ibn Nawfal hadde anerkjent Muhammad som en sann profet, verken han eller Muhammed forventet at han skulle konvertere til islam. Muhammad aldri ba jøder eller kristne til å konvertere til hans religion med mindre at de ønsket det selv. Dette var fordi de hadde fått autentiske åpenbaring av sine egne. Koranen som er en åpenbaring avlyser ikke budskaper og innsikt fra tidligere profeter. Tvert imot, understreker den kontinuiteten i menneskets religiøse opplevelse. Det er viktig å understreke dette poenget, fordi toleranse er ikke en dyd som mange vestlige mennesker i dag ville forbinde med islam.[1]

Hazrat Salaheddin Ali Nader Angha, den store Sufimesteren i vår tid, har i boken sin Sufisme velformulert og beskrevet Sufisme og enheten av Religion i islam som følger:

Sufismen er essensen av profetenes opplæringer og har eksistert så lenge mennesket har eksistert. Dette fordi sufismens frø ligger skjult i hjertet av ethvert menneske. I enhver tid har Gud sendt profeter som Zoroastria, Moses, Buda, David, Jesus, og Hazrat Mohammad (fvmh) for å veilede og opplyse folk til å oppdage den hellige visdommen som er skjult i erkjennelsens frø. Hver profet hadde enestående instruksjoner og opplæringer og spesielle fremgangsmåter for å veilede sannhetssøkere i sine indrereise.[2]

Allmektige Gud sier følgende i den hellige Koranen:

قُلْ آمَنَّا بِاللّهِ وَمَا أُنزِلَ عَلَيْنَا وَمَا أُنزِلَ عَلَى إِبْرَاهِيمَ وَإِسْمَاعِيلَ وَإِسْحَقَ وَيَعْقُوبَ وَالأَسْبَاطِ وَمَا أُوتِيَ مُوسَى وَعِيسَى وَالنَّبِيُّونَ مِن رَّبِّهِمْ لاَ نُفَرِّقُ بَيْنَ أَحَدٍ مِّنْهُمْ وَنَحْنُ لَهُ مُسْلِمُونَ

(3:84)

Si: vi tror på Gud og i det som har blitt åpenbart for oss. Og i det som ble åpenbart til Abraham, Ismael, Isak, Jacob og stammene. Og i det som Herren har gitt Moses, Jesus og andre profeter. Vi skiller ikke mellom dem, og vi bøyer oss for Guds vilje.

Ovennevnte verse viser tydelig at islam ikke skiller mellom profetene. I etterfølgende verse sier Gud at:

وَمَن يَبْتَغِ غَيْرَ الإِسْلاَمِ دِينًا فَلَن يُقْبَلَ مِنْهُ وَهُوَ فِي الآخِرَةِ مِنَ الْخَاسِرِينَ

(3:85)

"Hvis noen ønsker en annen religion enn islam (underkastelse til Gud) aldri vil det bli godtatt, og i det hinsidige vil han være blant dem som er i villfare."

Hvis den vitenskapelige og forsknings-tenkende personen i dag klarer å utelukke fordømmer, ubegrunnet propaganda og overtro som sluker den islamske religionen, vil han / hun forstå sannheten i dette budskapet, som uttrykker læren om enhet. Dette er når en dråpe mister sine grenser, sin begrensede identitet, og blir ett med havet. Ordet islam betyr underkastelse til den absolutte virkeligheten, det vil si til Gud. Det er bare ved en slik total overgivelse til en sann kunnskap, som man kan bli vitne til sannheten, og vitne om Guds enhet i sitt hjertets helligdom. [3]

_____________________________
Referanser:
1. Karen Armstrong, A History of God: The 4000-year Quest for Judaism, Christianity, and Islam (New York: The Random House Publishing Group, 1993) pp.152-153.
2. Molana Salaheddin Ali Nader Angha, Sufism ( Irvine, CA: M.T.O. Publications,1996) p. 26.
3.Molana Salaheddin Ali Nader Angha, Peace .(Verdugo, CA: M.T.O. Shahmaghsoudi Publications 1987). p. 32.