Bønn, og kroppsholdningens hemmeligheter i den
Himlene og Jorden
I bønn, legges det hele tiden vekt på renselse, forsakelse av sitt ego, og Guds enhet.
Det troendes hjertet, munn og kropp bærer et sant budskap som er "La Elaha Ella Allah". Profeten (fvmh) har sagt: "Ghulu La elaha ella Allah Toflehu", "Si La Elaha Ella Allah, og bli frelst."
Ghulu er et flertall og imperativt ord, og i setningen betyr det at ved en sterk vilje løsriv ditt hjertet fra verdslige tilknytninger og begjær, samle alle dine krefter, uttalelser og handlinger, for å si La elaha ella Allah, så blir du frelst.
De fem obligatoriske kroppsbevegelsene i bønn, bortsett fra Niyyat (intensjon), og takbirat-ol-ehram, er som følgende: qiyam (Stående) posisjon, Rokoo (fremoverbøyd posisjon), qiyam mot’tasel be Rokoo (stående posisjon etter fremoverbøyd), sojood (nedbøyd posisjon), og tashahhud (vitnesbyrd).
Disse bevegelsene i bønn er verken valgfrie eller for moro skyld. De er heller ikke vanesaker eller skal fortolkes overfladisk. Disse bevegelsene er basert på sannheter som er åpenbart til det ærlige og rensete hjertet fra Guds Rike. Niyyah, takbirat-ol-ehram, Qiyyam, og kroppslige bevegelsene symboliserer den hellige setningen: La elaha ella Allah.
Kroppens posisjon er delt i to i bønn:
1. Deler som er rettet mot jorden og er ansvarlige for naturlige aktiviteter, symboliseres av ordene لا اله الا (La elaha ella).
2. Øverste deler er hjertet , brystet, armene og nakken som er mot himmelen. Disse delene symboliserer لله Allah i posisjonen i takbirat-ol-ehram i bønn. Det at føttene plasseres fra hverandre i stående posisjon, symboliserer at det å vende seg mot Gud skal være både med sitt ytre og indre, fordi Gud omgir både ytre, indre, begynnelsen og slutten av alt. Den ene foten symboliserer Gud og den andre manifestasjon av Gud. Dette er fordi skapelsen er manifestasjon av eksistensen, og at den har sine røtter i eksistensens sannhet, noe som er betydningen av لا اله La elaha. |
 |
|---|
1. Qiyayam (stående posisjon)
Stående posisjon er den første aktivitet i bønn, som symboliserer tilbedelse av Guds Enhet. Stående posisjon har samme form som bokstavet alif ا hvis sannhet er eksistensens enhet, og betyr Herrens formynderskap i eksistensen. |
 |
|---|
Rokoo og Sojood (Framoverbøyd og nedbøyd)
Mola Ali (fvmh) har sagt: "Kom deg nær Gud, med Sojood (framoverbøying) og Rokoo (nedbøying), gudfryktighet og ydmykhet for Guds Storhet."
2. Rokoo' (nedbøyd posisjon)
Rokoo (framoverbøyd posisjon) symboliserer bøying for Gud, og vedkommendes gudfryktighet . Posisjonen ligner på formen av ordet لا (La), og betyr forsakelse av sitt ego i Guds tilstedeværelse. |
 |
|---|
3. Qiyyam mot‘tassel be Rokoo' (stående posisjon etter fremoverbøyd posisjon)
Stående posisjon etter Rokoo’ ligner på bokstavet alif ا. |
|
|---|
4. Sojood (nedbøyd posisjon)
Sojood er når sufi fortaper seg i Guds Enhet, etter å ha frigjort seg fra alle verdslige avhengigheter og tilknytninger. |
 |
|---|
Det sies at Mu'ttasem spurte Abu Jafar Mohammad Ibne Ali Ibne Musa (fvmh) om moské. "Han svarte at moské er de sju kroppsdeler man bruker i nedbøying." Sayyid ibn Jubair, Zujuj, og Fara har gitt samme svar på spørsmålet.
Profeten Mohammad (fvmh) har sagt: "Jeg er beordret å nedbøye med sju ærbødige ritualer ". Dette refererer til sju sider (fjeler) av hjertet hvor åpenbaringer skjer. I tillegg refererer utsagnet til indrereise i disse sju fjelene fra himmelske rike til det guddommelige. Betydningen av et annet utsagn "tilber aldri andre i tillegg til Gud" betyr at man ikke skal i sin sujud (tilbedelse) tilbe andre enn Gud. [ii]
Dette er en stabil tilstand, hvor man har frigjort seg fra sitt ego og verdslige verdier, lytter til Gud og ser Gud overalt.
Med et slikt renset hjerte tilber man Gud, for å komme Ham nær. 
Man får en nedbøyd posisjon for å vise kroppslig at man bøyer seg ned for Gud. Dette etterfulgt av stående posisjon og deretter Rokoo avbilder Allah. 
5. Tashahhud (vitnesbyrd)
Formen av denne posisjonen ligner på Lah له. Tilbedelse er for Gud hvor man på bakgrunn av viten og med bevissthet vitner til Guds Enhet og til Profeten, og hilser alle troende og seg selv med ærlighet. |
 |
|---|
Disse forklaringene viser at alle bevegelsene i bønn avbilder setningen la ilaha ella Allah.
De fem kroppslige holdninger
Disse kroppslige holdningene er i samesvar med hjertelig intensjon og utsagnene i gjennomføring av en sann bønn med ærlighet og enhet med Gud.
Videre kan det sies følgende om disse kroppslige holdninger: Hendene og hodet i takbir avbilder (هـ) og (لله), og i stående posisjon når de kombineres med alif, avbilder de Allah (الله). Verdien av (هـ) (h) i abjad tabellen (bokstavens vitenskap) er 5 og sammen med alif blir de 6. (و) (v), i (هو) (hova) refererer til 6 skapelsesdagene. Posisjonen i takbir avbilder (هـ) (h) og sammen med Rokoo som avbilder (و) (v) blir de (هو) (hova), deretter sammen med stående posisjon som avbilder alif (ا) (A), og etterfulgt av (لله) (llah) i Sojood (nedbøyet posisjon), avbilder de til sammen (هو الله) (hova Allah).
_____________________________
Referanser:
1. Molana Shah Maghsoud Sadegh Angha, Al-Salat, The Reality of Prayer in Islam (Riverside, CA: M.T.O. Shahmaghsoudi Publications®. pp. 78-85
2. Molana Shah Maghsoud Sadegh Angha, Al-Salat, The Reality of Prayer in Islam (Riverside, CA: M.T.O. Shahmaghsoudi Publications®. pp.27-28